Gokk

Gokk er et samisk låneord kan språkteigen fortelle, og det betyr ikke overraskende rett og slett "langt borte"

Har vi noen andre samiske låneord på norsk?

Opprinnelig

Jeg har en masse rettskrivningsfeil, og enda fler huskeregler for hvordan et ord skal skrives. Mange av dem går på å se på hvilke deler et ord er satt sammen av. 

Opprinnelig er satt sammen av den norske preposisjonen opp, ikke den latinske op, og rinne som når sola rinner om morgenen. Opprinnelig betyr altså da dagen begynte og sola stod opp over horisonten. 

Logg inn!

Logg in står det over alt på datamaskina, og vi logger på uten videre og betrakter ordet som en beskrivelse av å gå gjennom en bevokta port til dit vi skal. 

Men opprinnelsen til ordet er jo det å notere i loggen at vi nå er tilstede, og vil begynne å loggføre det vi driver med. En helt annen betyding altså.

Hva verden dreier som

"Hva dreier det seg om?" sier man jo ganske ofte. "Hans verden dreier seg bare om bilen".
Ettersom verden, jordkloden, faktisk dreier omkring sin egen akse er dette bare et genialt bra uttrykk!

Lag og lov

I en samtale dukket både ordene lag, som i en forening, sammenslutning av folk av noe slag, og lov, som i lover og regler, opp.
Siden lov heter lag på nynorsk meldte jo umiddelbart spørsmålet seg: Er det noen sammenheng her?

-og det er det faktisk.

Et lag betyr i utgangspunktet noe som er lagt, en flate, man snakker jo om sosiale lag, noe horisontalt.

Et lag som i en forening, er derfor en samling av mennesker med felles interesser, nogenlunde likeverdige. Lov,  norrøne lǫg, flertall av lag, betyr egentlig 'det som er lagt'. Lover er det som ligger til grunn for noe. Naturlovene er derfor gode eksempler på lover. Og som man sa: "med lov skal land bygges". 

Pirater og bacon

Halvor forteller at...
Buccaneer kommer av det franske boucanier, en jeger som røyker kjøttet i en boucan, en røykovn eller rist. Dette har samme opphav som bacon. Yarrr!!

Lunsjvaner

På jobben har vi funnet opp et nytt ord på et ikke ukjent fenomen:
Periodepålegg
Det er når man bare spiser én type pålegg av gangen. For eksempel spiser man kun brødskiver med peanøttsmør til lunsj, hver dag, til glasset er tom. Deretter går det kun i for eksempel jordbærsyltetøy eller gulost.
Allitterasjonen med P´ene gjør dessuten at det klinger godt.

Klar som et egg!

Er du klar? Klart jeg er klar, klar som et egg!

Men er det noe som ikke er klart må det jo være egg. Noen liker de smilende, andre hardkokte, det er ingen definisjon på når et egg er klart.
Her har egget skifta kjønn i uttrykket. Egentlig heter det klar som EN egg, dvs. som en slipt kant på et skjære-, hogge- eller stikkredskap. At man er klar som en nyslipt og blankpusse kniv eller klinge til å gyve løs på en jobb, det gir mening.
Egg finner man også i navnet Beseggen som er en skarp fjellkam, og i verbet å egge noen til dåd.

Ordet er også beslekta med det engelske edge, og med agn som man setter på fiskekroken.

Det har derimot ingenting med det som kommer ut bak på ei høre å gjøre, selv om ordene er like.

Det er bare en liten hake...

På norsk heter et kinn et kinn, og man skulle tro at det engelske chin var det samme, det er jo tydelig samme ord, men den gang ei. Kinn heter cheek på engelsk, som det norske kjake, og chin viser til det norske hake.
Hake må bety en spiss vinkel, slik som haka jo er en vinkel nederst i ansiktet. Andre ord som man bruker hake i er for eksempel båtshake, der spissen bøyer seg tilbake, vinkelhake, å hake seg fast; da lager man en krok med hendene for å holde igjen. Mothaker har man jo på en fiskekrok
Når man haker av tegner man en liten vinkel for å markere at noe er fullført.
Uttrykket "det er bare en liten hake..." viser til et problem eller hindring som man må stoppe opp og hekte seg løs fra før man kan fortsette det man skulle. Som å løsne en fiskekrok som har satt seg fast.

Rug & Rye

Min fantastiske venninde Sunniva gjorde her om dagen en kul oppdagelse:

Kornslaget som på norsk heter rug heter på engelsk rye.

Og det norske ordet for et gulvteppe, rye, (som i fillerye) heter på engelsk rug.

Traust

Min kollega Ingrid, som også er bibliotekar og språkinteressert, tok her om dagen kontakt med språkrådet i følgende sak: En frisørsalong på Grünerløkka annonsert på Sweetdeal med: "Bort med traus-sveis og hei til ny-sveis"

Språkrådet skriver:
Traus er et norrønt ord som i dag heter trøyst på nynorsk, og betyr skål eller bolle, og er også opphav til ordet trau.
I sammensetningen traus-sveis kan det være en forvanskning av traust, som i pålitelig, stødig, men heller ikke spesielt moderne, eller traud i betydnignen vanskelig.
Det kan altså være snakk om en bollesveis, eller en umoderne og vanskelig sveis.

Om kjerring og varulver.

Ordet kvinne kommer av det norrøne kvenna, som er genitivsformen av kona. Ordet finner vi også i det engelske queen, dronning.

Dronning kommer fra drottning, og er hunkjønnsformen av det norrøne ordet for høvding eller småkonge med egen hird, en drott.

På norsk snakker man om menn og kvinner. Det samme har man på engelsk, og man bruker ofte det samme ordet for menn som for mennesker generelt. Det gjør *man* jo også til dels på norsk. Det er ikke uten grunn at Simon de Beauvoir snakket om "det annet kjønn" der mannen er definisjonen på menneske, og kvinnen er avviket.

Men slik har det ikke alltid vært på engelsk: frem til 1200tallet betydde men mennesker generelt, mens wifman som senere ble til woman betydde hun-menneske, og werman betydde han-menneske. Wif´en i wifman ble etterhvert til det moderne engelske wife, hustru, gift kvinne. Wer-formen finner man rester av i ord som werewolf, varulv, eller som det het i norsk folketro: manne-ulv. Kvinnelige varulver var tydeligvis ikke spesielt vanlige.

Kjerring er jo et vanlig ord med både positiv og negativ bruk.
Mange tror at dette kommer av kjær-ing, dvs noen som er en kjær, men det stemmer nok ikke.
Ordet er hunkjønnsformen av kar, dvs. kar-ing, dvs. en vanlig fri mann og kvinne av folket. I Østfold kaller de en kar for kæll, og på danske heter en kjerring nettopp en kælling

Ellers kommer ordet unge av at det er et ungt dyr eller menneske, mens et barn er noe du har båret frem, eller bærer rundt på som man jo gjør med små barn. Vanligvis snakker man jo omdyreunger og menneskebarn, men kanskje det ikke er feil å snakke om kengurubarn?

År og Yara

Godt år og fred ønsker vi hednigner hverandre.
-eller som det heter på norrønt: til árs ok fridr
Som dere ser oversettes árs til godt år, ikke bare år som i 12 måneder.
At et år = godt år finner vi bl.a. i antonymet uår, dvs et dårlig år.
Vi finner det også i ord som årsvekst, og æring, dvs år med gode avlinger.

På Urnordisk heter ordet år Jara, og har en rune ved samme navn, med betydningen godt år, og med lydverdien J. Her ser vi tydelig likheten med det engelske ordet year.
Det var med andre ord ingen tilfeldighet at Hydro valgte navnet Yara når de skilte ut kunstgjødselavdelinga si.
I den norrøne runerekka har runen skiftet litt utseende. Siden ordet har endret seg til ár, har lydverdien til runen også endret seg fra J til A.

Jara: Ár:

Lallerglad

Dansk uttrykk for når man er boblende glad, laller rundt og jabber i vei.

Emminga

At noe er i emminga sier man på østlandet når noe er i ferd med å begynne, bli til og ta form. Lydmessig ligger nære endinga, som er det motsatte, når noe nærmer seg slutten. Nå ser jeg at det ikke skrives med to m'er, snarere er riktig stavemåte "emninga". Et emne er et formbart materiale med et potensiale. På nynorsk har man det kule uttrykket "å være i kjømda" som betyr omtrent det samme.

Foster

Hørte på en gammel Otto Jespersen lydbok i går, der O.J. sammen med sin trofaste assistent Foster skal løse et mord. Foster er jo et vanlig etternavn på engelsk, men på norsk betyr det jo et uferdig barn i magen. (Sikkert ikke utilsikta fra Otto sin side). Ordet foster er beslekta med å fostre opp, for eksempel barn, og mange har jo fosterbarn de tar seg av.

Kærre

Etter fem dagers sjukeleie har jeg i dag kærra meg på jobb. Kærre er jo et morsomt dialektord som kommer av å kare seg. Når man karer seg fremover rører man seg langsomt. Det er det samme ordet som å kare til seg mest mulig, og å kare i glørne. Et annet ord for å kare i glørne er å rake, for eksempel med en ildrake , og ordet kare på tysk betyr også å sope, feie, rake. Når man karer ull gjør man det jo også med et redskap som minner om en rake.

Ful

Har hør uttrykket "å være ful" (uttalt med tjukk L) opptil flere ganger den siste måneden, et uttrykk jeg ikke har hørt eller brukt siden jeg var liten. Etter en diskusjon med kollegaene viser det seg at ordet brukes litt forskjellig, og finnes også i formen "Innful". Å være ful er å være småslem eller slu. En toåring var "ful i blikket" da det lyste lyst til faenskap av henne. Når jeg var liten var man ful når man hadde spist opp noens godteri. Det var ikke noe morsomt, bare slemt. Er man "innful" er man faktisk litt farlig, og er noen man bør passe seg litt for. Ordet skal komme fra det norrøne "Full" som betyr råtten eller stinkende. Vi sier jo også i dag om en kjip fyr at han er råtten.

Brage

Det engelske ordet "to brag" å skryte, minner jo mye om den norrøne skaldeguden Brage sitt navn. Er det tilfeldig?

Guden Brage er gud for diktning og skaldeskap, og det er få ting som slår en god skrytehistorie.
Skaldenes jobb i gamle dager var jo også å skryter av stormennene man jobbet for, så disse slapp å gjøre det selv.

Et annet beslekta ord er "bragd"; en prestasjon eller et storverk,
Når man planlegger et slikt skal man si det høyt i en stor forsamling med festende mennesker, og skåle på det. Dette kalles en Brageskål,

I norrøn tid var en bragd også et knep, triks, en rask bevegelse.
I Glima, en bryteform med røtter tilbake til vikingtiden, kalles de ulike teknikkene for nettopp bragder. Navnet glima er beslektet med "glimt", som jo nettopp er en rask bevegelse.

Ta det piano

Inspirert av Tine tenkte jeg jeg skulle finne ut hva Piano egentlig kommer av, siden det egner seg å kalle opp desserter etter. "Å ta det piano" er jo et velkjent begrep, men for meg som forbinder piano med noe musikalsk gir det ikke så mye mening.

Piano kommer fra latinske "planus" som betyr jevn. At noe er i plan, dvs. jevnt, bruker vi jo i moderne norsk også, som lasteplan, gressplen, grunnplan (om hus) etc. Om plan som i "Gutter, gutter, jeg har en plan!" også har samme rot vet jeg ikke ennå.
I musikalsk sammenheng er piano en forkortelse for "pianoforte", når man spiller stille og dempet. Pianissimo er når man spiller enda roligere enn dette. "Å ta det piano" betyr rett og slett å roe ned, ta det med ro.

De fleste forbinde nok piano med instrumentet musikklærinnen på barneskolen spilte på, eller pianotimene hos gamle fru Hansen. Piano er et instrument i klaverfamilien som bl.a. omfattende piano og flygel. Piano har vertikalstående strenger, flygel har liggende.
Klaver kommer av det tyske "clavis", nøkkel eller tangent, mens "flygel" (flügel) betyr vinge på samme språk. Dette må være beslekta med det norske verbet "å flyge /å fly", med urgermansk opphav.

"Å trampe i klaveret" er når man virkelig har dummet seg ut. Uttrykket kommer fra svensk, og på norsk foretrekker vi å si "trampe i salaten". I Danmark er det spinaten man tramper i.