Om kjerring og varulver.

Ordet kvinne kommer av det norrøne kvenna, som er genitivsformen av kona. Ordet finner vi også i det engelske queen, dronning.

Dronning kommer fra drottning, og er hunkjønnsformen av det norrøne ordet for høvding eller småkonge med egen hird, en drott.

På norsk snakker man om menn og kvinner. Det samme har man på engelsk, og man bruker ofte det samme ordet for menn som for mennesker generelt. Det gjør *man* jo også til dels på norsk. Det er ikke uten grunn at Simon de Beauvoir snakket om "det annet kjønn" der mannen er definisjonen på menneske, og kvinnen er avviket.

Men slik har det ikke alltid vært på engelsk: frem til 1200tallet betydde men mennesker generelt, mens wifman som senere ble til woman betydde hun-menneske, og werman betydde han-menneske. Wif´en i wifman ble etterhvert til det moderne engelske wife, hustru, gift kvinne. Wer-formen finner man rester av i ord som werewolf, varulv, eller som det het i norsk folketro: manne-ulv. Kvinnelige varulver var tydeligvis ikke spesielt vanlige.

Kjerring er jo et vanlig ord med både positiv og negativ bruk.
Mange tror at dette kommer av kjær-ing, dvs noen som er en kjær, men det stemmer nok ikke.
Ordet er hunkjønnsformen av kar, dvs. kar-ing, dvs. en vanlig fri mann og kvinne av folket. I Østfold kaller de en kar for kæll, og på danske heter en kjerring nettopp en kælling

Ellers kommer ordet unge av at det er et ungt dyr eller menneske, mens et barn er noe du har båret frem, eller bærer rundt på som man jo gjør med små barn. Vanligvis snakker man jo omdyreunger og menneskebarn, men kanskje det ikke er feil å snakke om kengurubarn?